Når jeg kjenner på ordet, føler jeg det hele blir synonymt med tilnærmet ubruklig. Utdatert, skrøpelig og resursskrevende. Ingen assosiasjoner i meg får noe godt ut av dette ordet, i alle fall nesten ingen. Det som dukker opp i hodet, er et slags melankolsk tåke av ensomhet. Ensomhet og ubruklighet. Ubruklig.

Man sliter rævva av seg år etter år for så å vissne bort, til det eneste man har igjen er seg selv; det man har oppnådd, hva man har gjort, hvordan man husker det. Jeg ser for meg et sykehjem, sterile vegger og sengetøy, der man sitter i vinduet og prøver for alt man er god for å huske lukten av det grønne gresset, huske varmen fra de man var glad i. De som er borte.

Og jeg tror grunnen til at det er nettopp slike forferdlige syn som møter meg når jeg tenker på dette ordet, er ikke at det er noe galt med å bli gammel. Jeg tror det er noe galt med resten av folket. Med oss. I en verden der alt helst skal være så nytt som mulig, hvor skjønnhetsidealet er synonymt med å se ut som et 14 år gammelt romvesen og hvor alt i større samfunnsmessig kontekst handler om tilnærming, plassering og invilgning av penger. Der tror jeg det er jævlig farlig å bli gammel.

At kroppen din trenger støtte fra blant annet piller og preparater, er den eneste samfunnsmessige funksjonen du utgjør. Slik kan trygda di kan gå med på å holde skrotten din i live. Det er det du er verdt.
Og viser det seg at du faktisk ikke har noen som er glad i deg, ingen famile eller venner, da har du et enda større problem. Ikke bare er du en ensom, resursskrevende brikke i det store moderne puslespillet Norge, du er også avhengig av at det systemet som nå egentlig prøver å bruke minst mulig penger på deg, skal passe på at du har det bra.

Det handler om bevilgninger og budsjett, det handler til syvende og sist ikke om en dritt som har med moral og etikk å gjøre, det handler om penger. Penger til å kunne sende en eller annen stakkars underbetalt hjemmehjelp, slik at du kanskje kan få lov til å spise litt. Er du uhyre heldig får du vasket deg også.

Så der sitter du naken i badekaret med krum rygg, mens du vaskes av et fremmed menneske, og du prøver desperat å sette ord på hva du føler midt oppe i det hele.

Nå har du gjort jobben din, du har holdt maskineriet i gang. Det eneste du utgjør nå er rusk mellom tannhjulene. De venter bare på å bli kvitt deg, slik at de en dag kan ta din plass. Og at det hele skal gjenta seg selv.

http://tb.no/article/20091031/NYHETER/981291332/1011/NYHETER

Boblen om et for lite norsk opplag til å kunne forsvare utenrikskorespondender, sprekker han også. Det vil si på sin egen måte. Han vise til Sveitsiske aviser, der det tysktalende opplaget er mindre enn i Norge; “Man er fristet til å rettferdiggjøre den norske pressens mangelfulle prestasjoner og dens manglende interesse for utenverdenen med økonomiske årsaker. Det norske markedet, heter det, er ganske enkelt for lite; man har knapt nok råd til primærkilder og egne observatører. Eksemplet Sveits motbeviser dette argumentet. Med 4,46 millioner tysktalende innbyggere er det potensielle lesertallet der mindre enn i Norge“.

Jeg husker jeg påpekte at det var bilde av en rotte på VG-senterets notatbøker, da jeg i min tid besøkte de for å “få et inblikk i ledende journalistikk”. Denne matchen syntes jeg personlig var veldig god. Men det blir for tett å skylde på bare media blir det ikke? Joda, de skal så klart tjene penger. Gjerne på så lite som mulig, men det er jo vi som leser det. Om det står en tropp med gale speidere på utsiden av huset ditt og selger sjokoladekjeks med hepatit-A,B og C, så MÅ man jo ikke kjøpe de. Heller ikke spise kjeksene. “Hadde jeg ikke trengt noe å klage over, så hadde jeg ikke lest VG“, kan du høre meg si til tider. Selv om Aftenposten også har brister i innhold, er det i all hovedsak den jeg leser for nyhetenes skyld. VG blir som å oppsøke et ballespark, dersom du kun er ute etter nyheter. Men du verden å mye mer man kan slarve om etter å ha lest det.

Så jeg veita faen. Jeg bare skriver. Legger til rette litt. Noen ganger.
Andre ganger (ref Dikemark) bare knøler jeg ned en slags Kåseristisk skildring. For det er det det hele er. Ingen angrep i den forstand, bare en slags gal skildring fra en tredjepart. Ikke meg. Jeg tar jo som sagt del i det hele.

Ingen av de stilte spørsmål omkring en dritt. Med sprikende ben og naive, uforstående smil, skulle de hore seg igjennom ungdommen for så å bosette seg på Frogner. Der ville de skrive moteblogg for tabloidavisene og synkronbleke tennene sine i takt til jammeren fra ett eller annet omkommet pop-idol. Det eneste de gjorde riktig var å ta opp plass. Den såkalte moralen var entydig med Michael Jackson post mortum; Mye enklere å svelge.

Ideologi og filosofi var byttet ut med forelesninger på Blindern, der ett eller annet middelaldrende kvinemenneske i skinnstøvletter, skulle forklare de den binære definisjon på godt og ondt. I stor kontrast med det glade seksti- og syttitallet, sloss de nå om å forsvare den kapitalistiske konsumentkulturen, den fordervende moteindustrien og den trangsynte vestlige illusjon der den hvite mannen var opphavet til alt ondt. Dette gjorde nemlig livet så ufattelig mye bedre å leve. At pressen selv tok del i galskapen, tok de som aksept og oppfordring for egen oppførsel, noe som lot hele sirkuset fortsette.

Som små marionettdukker i Prada, skulle de bære den stadig mer deformerte fakkelen videre. De kjempet for å kunne moralisere en oppførsel, der de selv opptrådte som sinnsyke, moteriktige sirener. 

Kriterier:

- Må være i stand til et skikkelig parti sjakk, men helst ikke bedre enn undertegnede, da dette vil føre til enorme mindreverdighetskomplekser og potensiell angst.

- Bør være selvutnevnt verdensmester i alt.

- Må ha førerkort klasse B.

- Bør enten være mindre kjekk enn undertegnede (dersom mann), eller ufattelig vakker (dersom kvinne).

- Være åpen for å dele felesutgifter, som øl, film, etc.

- Må kunne identifisere seg med MINST èn batman skurk.

- Til alle tider machende døgnryttme som arbeidsgiver.

- Lage kaffe.

- Kjenne til to eller flere verker/artister:
Joy Division (obligatorisk)
Stanley Kubrick
Apokalypse Nå
Erlend Loe
Knut Hamsund
Jens Bjørneboe
Neil Young
Pink Floyd
Kevin Smith
Sante D`orazio
Larry Clark

Søknadskjemaer kan postes i kommentar-feltet, merk søknaden med “Ny Ole”.

Derfor finner jeg det så frustrerende, at det den dag i dag går an å lage en film som er så regelrett rævva som G.I. Joe.

Den underbetalte og syfilisbefengte undertonen i filmen bygger i all hovedsak på den samme væskedannende pussklumpen av idioti som vanlig; stort, uintelligent og sexy. Om det så hadde vert bare et lite snev av den samme ironiske undertonen man i sin tid fant i blant annet Starship Troopers, ville de nok sluppet enda bedre unna med det, men dessverre for Hollywood og co er det i denne fullstendig bortkastede bruken på båndvidde og/eller dvd-plater, ikke tilfelle. Jeg ville heller forsøkt meg på å avlive en premenstruell grizzlybjørn på kokain med ei teskje, enn å se denne obskøne avskyligheten en gang til.

Når alt kommer til alt tror jeg det er trygt å si at dette innavlede incestbarnet av en film, unnfanget i sausrestene etter både vannskapelsen selv og et såkalt donkey-show (Clerks 2), med den kniveggede strapon’en fra Seven (knallfilm), kun vil finne tilhørighet med én annen film i nyere tid, nemlig Punisher 2.

Jeg mener, faen da gutta! Hvor hardt må du ikke suge om du faktisk klarer å få SNAKE EYES, den råeste ninjaen i hele tegneserieverden, til å se ut som en muggspist, utgått marsipangris?! Historien i seg selv  pleier som regel å suge kjepp i slike filmer, eller i det minste ha store huller og ulikheter fra originalseriene, det er én ting. Men når man ikke en gang klarer å overbevise et relativt åpent publikum om at dette ikke bare er noe de gjorde for å fordrive tiden mens de ventet på bussen, blir det hele for søkt!Hele staben, fra gaffer til regissør, skulle vert skutt og bøtelagt om hverandre.

Gjentatte ganger!

Trøkka jobb fra ett til ti i kveld da, så da blir det no grunker. Mekka meg no vikar greier på enda en klubb og, men faen. Far trenger arbeide. Og mat..

Blir no konsertfoto neste fredag da, jazzgreier vistnokk. Kan jo bli kult det, er jo slikt kittet mitt egentlig er lagt for så why not? Kjørt en temmelig eksprimentell upload i dag som jeg lurer på om kan være no. Må få til no mer i samme greia, se om det sitter.

Dette er forøvrig Kim, tjommisen fra gamledager. Vi har nok altid hatt en greie for skog, blitt no jævlig med hytter med åra. Kjipper ned på Shell, på tide med middag!

Snodig hvor mye mer sjel det til tider ligger i det analoge fotografiet, jeg mener faen heller. Man blir litt fristet til å se for seg Sally Mann prøve det samme med en d700. Vi skyter oss litt i foten føler jeg. Den sagnomsuste higen etter uskjemt perfeksjonisme, i takt med den tekniske evolusjon blir i mange sinn hovedmotivasjonen. Hva ville ”Skrik” vert om Eddy hadde valgt å portrettere hele sulamitten naturalistisk, med hver eneste linje i både treverk og landskap slik det faktisk så ut?

At fotografiet i sin funksjon lyver, er det liten tvil om. Mange vil nok dra den så langt som å påstå at man bare ved å være til stede som observatør, endrer realiteten. Dette er en tanke jeg mottar med meget blandede følelser.

Tilbake til tema, vil jeg vise til den digitale form for fotografi, som både jeg selv og andre nå begynner å se hullene i. Det blir på måte som å nekte ungen din å spise mark i barnehagen, der de små urenhetene kan bidra til et sterkere immunforsvar, mer livserfaring og kanskje også en endring i kost. På lik linje som vi i disse tider krever et klinisk sterilt levesett, er deler av fotografiet slik vi kjenner det også på vei vekk fra de små urenhetene vi tidligere tok for god kost å være. Kunstig lys, Photoshop, bildesensorer, hele opplegget blir bare renere og renere, mer og mer klinisk. Sterilt.

Samtidig blir faget også mer kommersielt preget enn det jeg har inntrykk av at det var tidligere. Fotografiet er blitt en bestillingsvare. ”Bytt ut de der, med en slik en”, ”Jeg vil gjerne ha lyset litt sånn”, jeg mener faen. Et liv uten uregelmessigheter, ville i manges synspunkt vært nærmest meningsløst, så hvorfor i helvete skal vi da forsøke å fjerne de fra det materiell som skaper sanseinntrykk?

Jeg bare håper ikke jeg blir fotografisk sterilisert på samme måten når jeg hopper på studiene igjen. Så langt har ”klype salt”-mentaliteten min fungert ganske bra,  nok et bevis på at speilfasen i oss nok aldri utgår fullstendig. Vi tar til oss det vi liker. En ting er sikkert; far skal ha seg ett skikkelig mellomformat snart. 5D er vell og bra, men sjelen blir stadig vanskeligere å fange.

I skrivende stund har jeg en hel pose med 35 og 120-film klar til fremkalling, fra nyttår av og til nå, på minst tre forskjellige kameraer. Jeg er jævlig spent på å se hvordan de blir, men må først snuble over fire tusen kroner til fremkalling, og en skanner. Dessuten fant jeg en hel søplesekk med lysbilder fra morfar, en meget undervurdert mann som i sin tid også hadde den fotografiske ånden over seg.

Jeg bare håper jeg beholder den litt lenger.

Jeg ser for meg en halvfeit tysker i bobil, som sammen med sin småfete kone parkerer på utsiden av ett eller annet typisk turiststed oppi den norske fjellheimen. I suvenirsjappa finner de seg et par miniatyr elger, et troll og ei lusekofte. Du vet, stash som lissom skal representere det som er typisk norsk.  Gjenstanden har også ofte et visst nasjonalromantisk preg over seg, som lissom skal bidra til at folk som ser faenskapet skal kunne ville besøke landet vårt.

Jeg vet ikke med dere, men når jeg plukker opp en glass-statuett som inneholder to av de ekleste jævelskap noensinne introdusert til menneskeheten, så blir jeg om jeg skal være dønn ærlig, ikke så jævla keen på å besøke Afghanistan. Jeg mener, jeg er fullstendig klar over at det per i dag er krig (ja krig) i dette landet, og at det sannsynligvis ikke ville vert så jævla digg å besøke det uansett, men er det her virkelig det eneste som gjennom tusener av år, har gått igjen i Afghanistan og på måte skal kunne representere deres kulturarv?

Området har jo måttet takle både Aleksander den store, Dsjengis-khan, britene og Sovjetunionen, så hvem vet.. Kanskje de av en eller annen snodig grunn, ikke er så jævla fysne på besøk?

The time is 21.12 and i am about to be thrown out of school for the night, by the security guards.
Just wanted to finnish the evening by completing the blog-assignment and to wish you all a great weekend!
I’m not really shure if the blog will be continued, but i dont think i’ll delete it either, so i guess we’ll see!?

- Like someone’s gonna read this anyway :P